Reiseserien Over Land hadde premiere på NRK høsten 2019 og er en idé vi hadde jobbet med helt siden 2009. Det tar tid å utvikle og gjennomføre en hel serie på egenhånd.
Hvordan går man frem for å produsere en TV-serie? Hvordan produserer man en reiseserie med lavt budsjett? Og hvordan får man faktisk solgt et TV-konsept? I denne artikkelen vil vi gå gjennom alt dette og dele våre erfaringer.
Ideen
Ideen til Over Land startet helt tilbake i 2009 da kameratene Torkild Bredesen og Peter Bryng i tidlig 20-årene var sultne etter å se og oppleve verden. Sammen med to andre kamerater, Vegard og Carlos booket de en jorden rundt-reise gjennom Kilroy travels. I løpet av seks måneder skulle de se store deler av verden.
Blogging hadde begynt å bli en greie i Norge og gutta startet derfor en Vlogg for å dokumentere reisen de skulle begi seg ut på. De investerte i kamera og satte opp en nettsside for å publisere innholdet de lagde. Uten erfaring i verken kameraføring eller historiefortelling, skulle vloggen handle om hverdagslige ting de fant på under reisen og gutta på tur jorden rundt.
Det ble ingen reiseserie den gangen
Med mangel på både generell kunnskap om historiefortelling og alt som filmproduksjon innebærer, ble det ingen TV-serie av denne turen. Men det kom noe godt ut av det likevel. På veien fra Mongolia til Kina møtte gutta tilfeldivis på noen som nettopp hadde avsluttet sin biltur fra London til Mongolia. Og dette sådde et frø! Torkild og Peter ble enige der og da. De skulle delta på det beryktete racet "Mongol Rally" en gang i fremtiden.
Det er nå eller aldri
Årene gikk og når Peter var ferdig på filmskolen seks år senere, bestemte de seg. Nå var tiden inne for å starte planleggingen.
Ambisjonen var å dokumentere et eventyr som folk hjemme virkelig kunne bli inspirert av. En serie som kunne bidra til å fjerne frykt for fremmede land og mennesker - en serie som ville vise at verden virkelig ikke er så farlig som media noen ganger skal ha det til.
Torkild og Peter tok kontakt med to kamerater til, Kyrre Heldal Kartveit og Lars Brødreskift TInglum, for å høre om de kunne tenke seg til å bli med på dette eventyret. Det skulle ikke mye overbevisning til - gutta var med og nå var eventyret Mongol Rally blitt til en virkelighet.
Planleggingen startet ett år i forveien (2015). Mange av landene de skulle innom hadde strenge regler og krav når det gjelder visum, noe som betydde at reiseruten måtte planlegges i detalj når det gjald inn- og utreisedatoer. Bommet de på disse datoene, ville de risikere å ikke komme frem til målet.
Visumsøknadsprosessen måtte startes i god tid og utfordringene startet allerede her. Flere av landene de skulle gjennom hadde ikke amabassade i Norge, og man måtte derfor søke fra England. I frykt for at passene deres kunne bli liggende på de forskjellige ambassadene i månedsvis, benyttet gutta seg av et eget visumbyrå på flere av søknadene.
Pitche til kanalene: alle sa nei
Etter å ha formet teamet som skulle på tur og alle visum var i boks, var tiden inne for å starte innsalget til kanalene. Uten erfaring fra lignende og ingen kjendisnavn i casten, presenterte gutta konseptet til flere av de store TV-kanalene i Norge som TV2, NRK, Discovery og TV3. Alle sa nei.
Selv om kanalene likte konseptet og syntes turen var nøye planlagt når det gjelder reiserute og produksjon, var ikke gutta-på-tur-viben noe de så for seg for sitt sendeskjema årene fremover. Men de kunne gjerne se på opptakene etter turen for å ta en ny vurdering. Det ble altså ingen TV-avtale før avreise.
Den røde tråden
En hver god historie, film eller serie, har en rød gjennomgående tråd fra start til slutt. Derfor ble det lagt vekt på Silkeveien og Djengis Khan.
Silkeveien referer til et nettverk av langstrakte handelsruter fra Øst-Asia til Middelhavsområdet - en rute som sies å ha vært i bruk før Kristus. Djengis Kahn grunnla Mongolriket i det 13. århundre, som på sitt høydepunkt var det største sammenhengende imperiet i verdenshistorien. Djengis Khan er kjent for sine erobringer, men også for sin rolle i å styrke handelstrafikken rundt Silkeveien.
Med denne historien i bakhodet, var det enklere å planlegge innholdet til serien på en måte som også ville gjøre det lettere for seerene å forstå. Ved å ha noen faste holdepunkter underveis i turen, fikk serien en gjennomgående rød tråd og historie slik at uforutsette ting underveis ikke ville ha noen stor innvirkning på historien.
Selv om serien ikke ble solgt før avreise, var det ingen tvil om at dette eventyret ville bli bra underholdning. All motgang ble ignorert og gutta satte kursen mot sitt livs eventyr.
Reiseserieproduksjon: teknikk, tempo og fortelling
I løpet av to måneder ble det reist gjennmom halve jordenkloden, samtidig som det ble filmet og dokumentert. Peters tidligere erfaring fra TV-produksjoner som frilanser og produksjon av nettserier hadde stor innvirkning på gjennomføring av produksjonen. Filming under reise preges av et intenst tempo, og det er ekstremt begrenset med tid til regi for de foran kameraet. For å navigere og holde styr på dette, ble innspillingen delt opp i ulike kategorier. For de som er mindre kjent med strukturering av historier, er her noen nøkkelbegreper:
Reality
En reality-sekvens fanger hendelsene nøyaktig som de skjer. Utfordringen her ligger i å fange tilstrekkelig med vinkler og bilder for å skape en helhetlig sekvens.
Synk
I filmspråket refererer "synk" til intervjuer med deltakere om situasjoner som enten har skjedd eller er i vente. Dette elementet er veldig verdifullt i klippeprosessen for å sammensette reality-sekvenser på en kort og effektiv måte.
Innklipp
Innklipp er ofte stemningsbilder, slik som dronebilder av natur og landskap, slow-motion opptak eller andre klipp uten dialog. Uten forberedelse kan det lett bli litt for mange innklippsbilder, men de er vesentlige for å bygge opp en reiseserie.
Under reisen var det avgjørende å veksle mellom disse fortellerelementene. Med rask forflytning kreves en balanse mellom reality, synk og innklipp for å skape sammenhengende sekvenser.
Spørsmål til intervjuer ble ofte skrevet ned under lange kjøreturer. Ved anledninger som kveldscamping eller venting ved grenseoverganger, ble tiden utnyttet til utføre intervjueene. Intervjuer tar tid, så et er viktig å sette av god tid til gjennomføring av disse. Selv korte reaksjoner og svar kan bli viktig i etterarbeidet. Selv om intervjuer kan tas i etterkant, blir resultatet ofte mer autentisk hvis de gjennomføres underveis.
Kamerautstyr
En ekspedisjon som dette krever solid teknisk utsyr. Det er også alltid en risiko for tekniske problemer. Ekstrautstyr er derfor ekstremt viktig å ha med.
Hovedkameraet som ble brukt i denne produksjonen var Sony FS5. Et relativt lite dokumentarkamera med bra batterikapasitet. Til dette kameraet hadde vi et utvalg av linser og trådløs mikrofon, i tillegg til kameramikrofon tilkoblet.
Som backup-kamera og for grenseoverganger eller steder hvor vi ikke ønsket å få for mye oppmerksomhet, hadde vi med et Sony A7S speilrefleks. Dette viste seg å være svært praktisk i mange av landene. Blant annet filmet vi kun med dette kameraet i Turkmenistan.
GoPro ble også montert i bilen for filming, i håp om å unngå oppmerksomhet over grenseoverganger. En USB-mikrofon ble koblet direkte til GoPro for bedre lydkvalitet og sikre at all lyd ble fanget opp, i tilfelle myggene ikke alltid var på.
For å filme stabile bevegelser i fart hadde vi en DJI Osmo kameragimbal med. I tillegg hadde vi en DJI Inspire 1 drone til droneopptak.
Når man er på en slik tur som dette, vil det komme perioder hvor man ikke har tilgang til strøm. I bilen var det derfor en 12V overgang til å lade batteriene underveis.
Forbudt med drone i flere land
Flere land har totalforbud mot droner. Dronen som ble brukt i denne produksjonen var nokså stor og ble ofte en utfordringer ved grensekontroller. Dronen ble derfor foliert i en knæsj farge og lagt i en en eske ved noen bilhjul, slik at ved spørsmål kunne det se ut som en radiostyrt bil.
Råmateriale
Det kommer nok ikke som en overraskelse at det blir mye råmateriale på en tur som dette hvor det aller meste blir dokumentert. Alt materiale ble backet underveis og kopiert til tre forskjellige disker som sikkerhet dersom noe skulle bli mistet eller stålet. Disker ble sendt hjem til Norge med Fedex ved enhver anledning i større byer.
Eventyrets ende
For de som ikke har sett serien, kan det meddeles at gutta kom seg frem til Mongolia med knapp margin. Bilen som de kjørte i hadde ved ankomst i Mongolia en sammensveiset Lada clutch og mange midlertidige reperasjonsløsninger.
Bilen ble parkert i Ulan Ude, en by ikke langt fra Ulan Bator, Mongolias hovedstad. Derfra ble bilen transportert med tog til Europa, mens teamet tok flyet hjem.
Veien til en ferdig TV-serie
Ved hjemkomst startet arbeidet for fullt med å forme serien. Med begrenset budsjetter - nærmest uten noe budsjett i det hele tatt - startet jobben med å kategorisere og logge alt av materiale. Sakte, men sikkert tok en grovklipp form.
Den første grovklippen var på 40 minutter og hadde store mangler i historien. Ved ny runde med presentasjon av serien for kanalene, var svaret konsekvent negativt. Dette formatet var ikke det kanalene søkte.
Det kan derfor anbefales å virkelig gjennomarbeide materialet før man presenterer til kanal. Ofte får man liten tid til å presentere et konsept, og avgjørelser tas raskt. Med få kanaler i Norge, er det også begrenset hvor mange ganger man kan presentere et format.
Arbeidet fortsatte, og en episodestruktur ble satt sammen. Under en presentasjon for Fredrik Færden hos NRK, kom den første positive tilbakemeldingen. Færden så potensialet i serien og var interessert i visningsrettigheter.
TV-kanalene har ofte en delt prosjektgruppe for innhold. Mens en avdeling, ofte kalt eksternredaksjonen, kjøper eksisterende programmer, arbeider utviklingsavdelingen med nytt innhold. Disse to avdelingene opererer med ulike budsjetter. Der utviklingsavdelingen ofte har romsligere budsjetter for å skape nytt innhold, har eksternredaksjonen begrenset med midler. Men til gjengjeld kan de ta beslutninger raskere. Skal man utvikle en serie, er det derfor ofte fordelaktig at den ikke er helt ferdig utviklet slik at kanalen kan være med på å forme serien.
Selv om serien ikke umiddelbart fanget oppmerksomheten fra mange kanaler, ble det sagt ja til visningsrettigheter på NRK med et begrenset kjøpsbudsjett. Dette dekket akkurat så vidt etterarbeidet, men ikke reisekostnadene. Med disse midlene ble en dyktig klipper, Alex Holm, engasjert. Det ble også investert i animasjon og kjøp av musikkrettigheter. NRK bidro med fargekorrigering og lydmiks, selv om avtalen opprinnelig var for en komplett serie på seks episoder. Fargekorrigering og lydmiks er en viktig post som mange ofte undervurderer. Skal man på lineær TV må fargenivået justeres og lydmiksen tilpasses.
Fra prosjektets start i 2015 til seriens visning på NRK i 2019, gikk det fire år. Det var mange utfordringer underveis, og prosessen var både lang og tidkrevende. Men det var verdt det. Å inspirere mennesker til å utforske verden er en stor glede for enhver historieforteller. Dette fører til en større forståelse for ulike kulturer og kanskje inspirere flere til å utforske verden.
Serien oppnådde et gjennomsnitt på 480 000 seere, selv uten kjente fjes foran kameraet. De som ennå ikke har sett serien, kan gjøre det via Vimeo-lenken nedenfor. For spørsmål knyttet til reisen eller TV-serieproduksjon, er det bare å ta kontakt.
Link til serien:
Kontakt oss på mail@filmstories.no
Over Land – Fra London til Mongolia (2019)
Produsent og foto: Peter Bryng
Stillbilder, droneoperatør og timelapse: Torkild Bredesen
Redigering: Alex Holm / iProduksjon
Voiceover: Lars Sundsbø
Fargekorrigering: NRK
Lydmix: NRK
Grafikk: Forklaringsvideo
Musikk: Epidemic Sound & EMI Music